onsdag 27. juli 2016

Underkjole - 1901

Underkjole - 1901

Som jeg nevnte i en tidligere blogpost, så driver jeg å lærer meg å tegne mønster fra mål. Jeg arbeider også med å lære å bruke sybeskrivelser fra tiden jeg syr ifra, dertil hvordan de skalerte opp mønstre og brukte disse.

Jeg har hatt en del bøker lignende om temaet, men jeg har kun brukt de som inspirasjon, da jeg ikke har helt klart å sette meg inn i systemet som ble brukt. Nå hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle lage noe direkte fra denne boken.

Siden jeg nå trenger en hel garderobe fra 1899 så fant jeg ut at det beste ville være å starte med det første plagget inntil huden - underkjolen / chemisen. Under er bildet av chemisen jeg tenkte jeg skulle lage.


Systemet bruker linjaler eller hvilken størrelse du er og du skalerer opp og tegner ett punkter i boken. Det fungerer til et visst nivå, men etterhvert vil proposjonene bli gale. (Selv om man har enorme pupper betyr ikke det at man har enorme skuldre...)
Jeg fikk tegnet opp mønsteret og lagde en prøve i stygt gammel stoff som jeg hadde liggende. Den passet fint, så da turte jeg å gå over til det ordentlige stoffet mitt. En veldig myk og tynn bomull. Når jeg begynte å sy tenkte jeg at bomull er bomull, det er det så definitivt ikke. Det finnes mengder av måter å veve bomullstrådene på og også kvaliteter og bruksområder.

Forstykket

Som du kan se på det øverste bildet er forstykket, den øverste biten som underkjolen rynkes på, var ganske heftig dekorert. Ut fra hva jeg kunne se på bildet var det både satt inn blonde, brodert og sydd pintucks. Så off I went.

Jeg brukte en del tid på å plassere blonden og slikt på mønsteret for å beregne hvor broderiet skulle ligge hen.

... det var først etterpå jeg kom på at der blonden skulle settes inn, så skulle uansett stoffet klippes opp. Finberegning akkurat her var ikke nødvendig. 




Jeg laget et broderi på datamaskinen og overførte til symaskinen. Dette broderiet skulle kun være i hvitt. 



Etter at broderiet var ferdig, klippet jeg opp stoffet og sydde inn blonden, en såkalt broderie anglaise, tynn og med små huller. Kantene fra blonden omsluttet kantene inn mot broderiet, slik at det ikke ble noen råkanter på forstykket.
     


Etter at jeg hadde satt inn de tre blondene sydde jeg så fast mer av bomulsstoffet. Her skulle jeg ha små pintucks. Pintucks er en slags forhøyning av stoffet ved at man syr med en slags dobbelnål, en tvillingnål, som trekker stoffet mot hverandre. Det var en veldig vanlig dekorasjonsteknikk på denne tiden. (Og egentlig ganske morsom)

Etter at jeg hadde fått inn alle detaljene jeg ønsket på forstykket var det på tide å feste forstykket til resten av kjolefronten. Jeg sydde tre lange rynketråder og trakk dette sammen til størrelsen av forstykket. Et tips jeg har lært meg her er å bruke en nål for å markere midten av stoffet. Ellers er det ganske lett at man får skjev samling (at stoffet blir veldig samlet på ene siden og ikke på den andre)


 









Etter at det var rynket og nederste kant på forstykket og kjolefronten var sydd sammen sydde jeg sidene. Så brukte jeg samme teknikk for å skjule råkantene som jeg har nevnt en del ganger tidligere. Klippe vekk mye av den ene råkanten men la den andre være lang. Så bruker jeg den lange råkanten til å dekke over og gå rundt den andre. Når jeg syr den da ned blir råkanten helt omsluttet og det blir ikke tråder som kan rakne.


Samme prosedyre ble gjort på bakstykket og bakdelen av kjolen

 

Så var det på tide å sy sammen delene. Det jeg har brukt her, kalles en fransk søm. Det er en veldig praktisk søm å bruke, det blir pent og går ganske fort.

Først sy stoffbitene sammen vrange mot vrange, sømmen kommer da på rettsiden.Klipp sømmonnet smalt. Vreng stoffet så vrangsidene er ut. stryk sømmen. Sy så en ny søm slik at denne omslutter den andre sømmen. Her finner du en veldig fin tegning som forklarer dette enkelt; http://sewsweetness.com/2011/09/french-seams.html

Dette gjorde jeg på skuldersømmene og begge sidesømmene. 




Nå var det blonder! Disse blondene var faktisk fra nille. De var vel ment til bruk på en form for bordekorasjon og sydd fast på et gyselig syntetisk stoff. Jeg rev de av det syntetiske stoffet og satt igjen med en ganske så søt liten blonde.

Blonden sydde jeg fast ved å sy den rette mot rette og helt på nedrekanten av blonden. Når jeg hadde sydd hele blonden rundt kunne jeg vippe den opp og sy den fast slik at den omsluttet råkanten av stoffet. 
Nederst skulle kjolen legges opp, her gjorde jeg det veldig enkelt ved å presse opp nederkanten to ganger for så å sy rundt. 


Det siste jeg gjorde var å lage pintucks nederst på kjolen. Jeg trodde egentlig jeg var ferdig, men oppdaget at det manglet noe i forhold til bildet. Pintucks. Mange. 

Så jeg sydde.. og sydde... og sydde...

Så ble jeg rimelig lei. Men fant ut at jeg skulle ha en rekke til med 6 tucks til...

Og 6 til...
Et lurt tips når du skal sy noe som skal være jevnt fra kanten er å finne et punkt på symaskinen som nederste kanten kan ligge mot. Mange maskiner har linjal her. Bruk den. Det er umulig å få det jevnt ved å se på foten på maskinen som beveger seg opp og ned. Jeg burde ha presset kanten før jeg tok det siste bildet, men det gadd jeg altså ikke akkurat nå. 


Den ferdige underkjolen

Disse bildene ble tatt før jeg kom på at jeg manglet pintucks nederst. 



Alt i alt ble jeg egentlig veldig fornøyd med denne kjolen. Det er vel egentlig første gang jeg har brukt kombinasjonen av innsetting av blonde, pintucks og broderi slik som jeg gjorde her. Men det blir absolutt ikke siste.

(Noen kunne påpeke det kreative kaos som råder på gulvet rundt bildene, men la oss bare si at det er for å gi den autentiske følelsen eller no' sånt)

Neste prosjekt. Mammelukker. 1900 style!

tirsdag 19. juli 2016

En liten samleoppdatering...

Joda, blogge skulle jeg. Etter hvert eneste syprosjekt. Så for å følge mine prinsipper hardt har jeg siden sist sydd...

- To kjoler 1910-ish
- Et skjørt 1910
- Undertøy 1910
- 3 fantasykjoler
- Ett 1700-talls korsett
- En 1780 kjole
- 1700 talls lommer
- 1700 talls underskjørt.
- Fem broderte ryggstykker
- En brodert fane
- 4 broderte julestjerner
- 24 broderte servietter laget fra skratch i bomull

Og;
- Skaffet meg vev og lært meg begrep som renning, hovling, vevskje og lignende.
- Forsøkt meg på tamburering med og uten perler. Fantastisk gøy faktisk.
- Digitalisering av broderier
- Silkebåndsbroderi
- Begynt å lære mønstertegning.

Jeg har også fått verdens skjønneste kattunger i hus. De hater dog at jeg går inn på syrommet, for der får jo ikke de være...

Så jeg ser jo at jeg har vært flink å oppdatere. Applaus til meg.

Men jeg skal forsøke å legge ut litt bilder der jeg har vært så flink å ta de...

Undertøy 1910

Jeg forsøkte meg på en slags combinations, altså underkjole og mammelukker i ett. Dette var et mønster fra Wearing History.

Denne tok vel en 3 timer.
Sydd i mykt bomullsstoff (fra Stoff og stil)
Kantet med 100 % bomullsblonde som også skulle være myk.

 Her er bildet av den smått underlige biten som skal bli bakstykke. Legg spesielt merke til den litt sexy bleieklaffen nederst. Jeg mistenkte at denne kom til å bli særs ubehagelig å gå med og at jeg i rage kom til å rive av hele nedre delen. Men der tok jeg feil. Denne var så komfortabel å gå med!

Under følger et par bilder av ryggsømmen og hvordan denne ble avsluttet. Sy sømmen, presse, dytte sømmen under seg selv og sy. Så det samme på nederste biten. Dytte inn og sy. Det blir en holdbar og god søm, som også ser ganske så bra ut både på innsiden og utsiden. 


Så var det påsying av blonder. 
Sy råkant med råkant og presse så på innsiden, sy en søm langs kanten slik at du omslutter råkanten av stoffet med blonden. Enkel og rask finish. 


Forsterkning av bleieflappen (som jeg liker å kalle den. Tegne et mønster bit av flappen (altså bare kopiere flappen over på stoff. Klippe ut, sy øverstekanten inn. og sy dette sammen rettside mot rettside. Klippe i sømmonnen (ellers blir det klumpete og rart) og vrenge.  

Så kom de litt skumle knappehullene. Som regel har jeg pleid å gjøre de på maskin. Men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å teste det ut for hånd. Jeg brukte vel en tre timer på å trene på knappehullene og til slutt ble jeg ganske fornøyd... og de ble tilogmed holdbare.

En stor fordel merket jeg, var å vokse tråden med bivoks. Det gjorde alt veldig mye lettere å arbeide med. Etter at tråden var vokset varmet jeg den forsiktig opp med strykejern, så voksen trakk inn i fibrene. Anbefales!

  

Knappene jeg fant var nesten like noen knapper jeg fant avbildet på en brosjyre fra tidlig 1900.
Jeg sydde disse på mens det lå en nål over tråden. Dette gjør at du får knappen litt opp fra stoffet og kan så få til en sterk tråd ved å sy sting under knappen til slutt. Disse har holdt seg lenge på.

Så kom den litt dårlige blogger tendensen igjen. Sluttbildet.. Jeg skal få tatt et, men akkurat nå så er denne utlånt til en som trengte til en laiv. 

Den blå kjolen

 
Copyright John-Paul Bichard


Inspirasjonen kan du se her: https://no.pinterest.com/pin/366410119663887629/

Her hadde jeg en smule dårlig tid. Men veldig fornøyd med resultatet!

Maskinbrodering

Jeg har en maskin som kan brodere. Det er fantastisk artig. Men det er også så mye å lære for å få bra resultater. Så langt har jeg fiklet med dette on and off i en 5-6 år og nå begynner jeg å kunne gjøre det jeg vil. Det handler om riktig instillinger på maskin, om tråder, om stabilisering og tidvis også om digitalisering på PC før overføring til symaskinen. 

 Maskinbrodert stjerne:


Limt og sammensatt.
Tok ca 50 minutter pr side å brodere. 

Ryggstykker og faner:


Disse tok ca 45 min pr stk. Jeg lagde også en dobbelt så stor utgave. Rammene som man bruker for å stabilisere stoffet har en maksstørrelse, så da måtte jeg flytte rammen og passe på at nålen startet i akkurat riktig punkt, at trådretningen var helt jevn og samtidig at stoffet var stramt nok. Det tok en del kløing i hodet før jeg fikk det til... Men nå kan jeg faktisk klare å brodere bilder på 3x3 m (men er ikke helt sikker på om jeg vil....)

Maskinbroderte lommer;

Jeg var på en liten laiv (levende rollespill, se laiv.org og laiv.org på Facebook) satt til ca 1770 for litt siden og der fikk jeg dilla på den tidsperioden. Det er en helt ny verden og helt nye måter å sy på mot viktoriatiden som jeg i hovedsak har sydd til nå. Spesielt ble jeg forelsket i lommene som bindes over snørelivet og underskjørtet. Det er åpninger i skjørtet slik at man kan nå lommene. Siden jeg skulle spille fattig ble lommene laget av enkleste sort. Men jeg fikk veldig interessen for de broderte.

Nå arbeider jeg med digitalsiering av en slik lomme;


Jeg tror det blir fint. Snart er første broderiforsøk. Bare jeg får alle stingene til å ligge den veien jeg vil og grenene til å se bra ut! Dette har jeg store planer om å poste en egen post om. Både broderingen og syingen.








Til slutt


Og så skal jeg nevne en liten bit, som jeg synes er litt skummelt, men den som intet våger osv...
Jeg har nå et lite firma som tar maskinbroderingsoppdrag, produserer nupereller til bunader og syr kostymer og historiske drakter. Der er jeg også i gang med Oslobunaden... Om du vil, søk opp Lea & Søm på Facebook.

Dette ble en lang post. Jeg skal bli flinkere. Minst en gang i mnd. Dokumentasjonen er så viktig og jeg angrer jo alltid når jeg ikke har noe bilder av det jeg har sydd.. Spesielt når jeg 6 år senere skal sy noe av samme sort og vet jeg har gjort det før.